----------------
Lørdagen startet med oppmøte på gapahukene. Værmeldingen viste at vi skulle få en våt og litt kjølig helg, men dette stoppet ikke speiderne i Flokken. Alle møtte opp i regntøy og lue, klare for en helg i skogen. Når sekken var satt under tak og liggeunderlaget lagt på plass, var det på tide med en tur. I forkant av turen hadde fire av de eldste speiderne planlagt to ulike turruter med felles mål. Speiderne skulle gå til Øvredammen, hvor de skulle leke og lære litt om været og naturen rundt dammen. Rutene som speiderne planla, var av ulike lenger. Det skulle være en kort tur for de som ønsket mer lek ved dammen, og en lengere tur for de som ville bli bedre kjent i Frognmarka.
Speiderne delte seg raskt opp i to grupper, hvor den korte turen ble den største gruppen med tre speidere mer enn den lange. I forkant hadde Akela forberedt kart som speiderne skulle bruke for å finne veien til dammen. Det viste seg derimot at kartene fikk litt forskjellig funksjon i de to gruppene. Dette førte til at begge gruppene trolig gikk like lange turer.
Den korte turen ble ledet av Hanne og roveren Ingrid. Denne gruppen hadde det så gøy og så svært mange spennende ting på veien at de rett og slett glemte å følge med på hvor de skulle. Dermed ble turen deres betraktelig lengere enn planlagt. Når speiderne la merke til at de ikke lenger helt viste hvor de skulle gå, var det bare å finne frem kartet. De fant raskt ut hvor de skulle og la kursen mot dammen.
I gruppa som skulle gå den lange turen var det en av speiderne som hadde med seg et kompass. Dermed fikk denne lille gruppen svært god trening i hvordan kartet og kompasset skulle brukes sammen. Denne gruppen var ledet av Akela Ailin, som kunne gå trygt bak speiderne som navigerte i skogen. Riktignok fikk også denne gruppen utfordringer da vi mistet en knute. Vi gikk tilbake på leting, men borte var den. Etter å ha gått nesten helt tilbake til hytta, valgte vi å ta en snarvei gjennom en gammel granskog for å komme nærmere dammen. I denne delen av skogen fant vi et bein. Speiderne konkluderte med at dette må ha vært en bit av en elg som var tygget på av en rev.
Da begge gruppene hadde kommet frem til dammen, utforsket vi området rundt vannet. Også her var det mye spennende å se og snakke om. Vi spiste en sen og lett lunsj, før vi vurderte hvilken type skyer som var på himmelen. Speiderne ble ikke helt enige om det var lagskyer eller nedbørskylag. Men mengden regn som kom, kan tyde på at det var et nedbørsskylag.
Tilbake i leieren hadde Erik og Kalla hengt opp en stor presenning over deler av bålplassen, og gjort i stand et stort og varmt leirbål. De hadde selvfølgelig gjort i stand resten av leieren også, men for å være helt ærlig var det egentlig ingen av oss som la merke til dette før vi hadde fått varmen rundt bålet.
Rett før middagen hadde speiderne flere ulike leker på gang rundt og i gapahukene. Det var høy aktivitet og mange ble svært sultene utover ettermiddagen. Erik tok med seg en av de eldste speiderne i butikken for å skaffe en ny kjetting til bålstativet, slik at vi fikk kokt vann til te, kakao og mat. Middagen i seg selv gikk stille for seg, med så mange sultene speidere var det ikke mye lyder å høre.
Utover kvelden kjente vi på et ønske om å komme i ly for regnet en liten stund. På hytta var det gjort i stand for filmkveld, og vi tok med oss lørdagsgodtet inn. Selvfølgelig så vi på Disney-filmen Jungelboken. Dette ga oss også en mulighet for å tørke litt klær, og slappe litt av i varmen foran peisen. Etter filmen gjorde vi oss i stand for kvelden. Noen av Speiderne var ikke helt klare for seng og ønsket å gå en liten tur i mørket med lommelykt. Etter en rask tur, sovnet de fort.
Neste morgen våknet speiderne til tent bål, dette var svært verdsatt. Søndag morgen var faktisk svært våt og kald. Det hadde regnet store deler av natten, og temperaturen hadde sunket en god del. Et varmt bål og en god frokost var viktig for humøret og trivselen. Etter frokosten var det flere av speiderne som la merke til at selv om alle lederne var våkene, så hadde ikke roverne stått opp enda. Dette førte til en svært uhyggelig og røff start på dagen for roverne våre. Det er ikke hver dag en blir vekket av et hylekor som står rundt deg og skriker «VÅKNE OPP!!!» Vi har noen flotte rovere, så hevnen deres blir nok mer lærerik enn noe annet.
Etter mer lek og fortellinger om alt roverne har opplevd gjennom årene i speideren, startet vi nedpakking og rydding av leieren. Nå begynte endelig solen å titte frem mellom skyene, så det var mye lettere å finne motivasjonen til å pakke uten at alt ble vått. Speiderne pakket sekker med store smil og mye prat. De gledet seg til å komme hjem og fortelle om turen.
Tusen takk for en fantastisk tur!
Se bilder fra turen her (Foto: Erik og Ailin)