Bilde
Foto: Peder@Songedal.no

Alt om speideren

Nedenfor har vi laget en liste over de mest vanlige spørsmål relatert til speideren. Du kan også gjøre et direkte søk ved å skrive inn et søkeord i søkefeltet under. Finner du ikke det du lurer på er uansett velkommen til å kontakte oss i Drøbak Frogn Speidergruppe her.

Hvordan blir jeg speider?

Enkelt, du finner innmeldingsskjema til Drøbak Frogn Speidergruppe her. Dersom du vil melde deg inn i en annen speidergruppe kan du finne det ut ved å klikke her eller kontakte forbundskontoret (det sentrale sekretariatet/hovedkontoret) på 22 99 22 30 eller nsf@speiding.no. Det er din lokale speidergruppe som melder deg inn.

Hvem kan bli speidere? 

Drøbak/Frogn speidergruppe har vi tilbud til alle barn over 6 år/fra første klasse. Jo eldre de blir, jo mer opplever de og jo større ansvar får de.
Troppen (5-10 klasse) har møter mandager fra 1830-2000, flokken (3-4 klasse) har møter tirsdager fra 1800-1915 og beverne (1-2 klasse) har møter annenhver tirsdag fra kl 1800-1900.
Opptak av nye speidere i troppen skjer bare i august hvert år. Årsaken til dette er at alle nye speidere skal gjennomgå en aspirantperiode hvor de lærer grunnleggende speiderkunnskap, utvikle gode friluftslivsholdninger og samarbeid. Vår erfaring er at kommer man inn i aspirantperioden etter august, er det meget vanskelig å "ta igjen det tapte". Da er det bedre at man venter et år og kommer med i en ny aspirantgruppe. For flokk og bever er det lettere å begynne midt i året.

Hva gjør speidere? 

Speidere gjør veldig mye forskjellig. Felles for alle er at vi er mye ute i naturen. Det er imidlertid store lokale forskjeller. Noen speidere er mye på sjøen, mens andre er mest i skogen eller på fjellet. Felles for alle speidere er at vi jobber med et eget treningsprogram som innebærer å løse mange ulike oppgaver. Dette kan du lese mer om på www.speiderbasen.no.

Må en være kristen for å være speider? 

Nei, men speideren har en kristen formålsparagraf. Det vil si at man som speider må være åpen for å tro uansett trosretning, og av og til delta på religiøse aktiviteter som ”Scouts own” (speider-andakt) og gudstjenester. Speideren er åpen for alle religioner og ikke-troende. Ledere trenger ikke avlegge noen form for troskapsløfte. 

Drakt

Bilde
Klikk for å se større
Speideren har et krav om at alle speidere skal ha drakt, som består av speiderskjorte, skjerf og knute. I tillegg finnes det en del profilartikler som kan kjøpes fra nettbutikken Speider-Sport.  Speiderdrakten brukes på speidermøter, på leir og til mer formelle samlinger. 
Speidermerker er en naturlig del av speiderdrakta. En del er obligatoriske. i nettbutikken www.speider-sport.no. Ferdighetsmerker som speiderne oppnår vil bli delt ut av speidergruppa.

Vi har laget en egen side med oversikt over speiderskjorta og alle merker tilpasset Drøbakspeiderne. Informasjon om speiderdrakta og plassering av merker finner du også på Speiderbasen www.speiderbasen.no.

Hva er speiding og hva får man som speider?

Mye! Først og fremst unike opplevelser, nye vennskap som varer livet ut og en av landets beste lederopplæringer.
Meningen med speider`n er å utvikle medlemmene til selvstendige og ansvarsbevisste mennesker, ut ifra den enkeltes forutsetninger. Den enkelte vil få større frihet og mer ansvar etter hvert som man blir eldre og mer moden. Et viktig prinsipp for denne treningen er å lære ting i praksis ("learning by doing").

Friluftsliv er et viktig virkemiddel i vårt arbeid, men det er altså et virkemiddel, ikke et mål. Denne tankegangen er bakgrunn for hvordan speider`n er oppbygd, og hvordan vi organiserer aktivitetene våre. Selv om det ikke nødvendigvis er så lett og se dette i speiderhverdagen.

Mål med speiderarbeidet

Gjennom arbeidet med speiderprogrammet skal den enkelte speider:
- Få trening i å samarbeide med andre
- Utvikle ansvarsfølelse og lære og ta ansvar for seg selv og andre
- Utvikle nysgjerrighet og positive holdninger til læring
- Bli fortrolig med og utvikle ansvar for naturen
- Bli kjent med og utvikle ansvar for nærmiljøet
- Bli kjent med speidingens verdigrunnlag

Gjennom prosjektarbeid skal den enkelte speider få trening i å løse en oppgave sammen med andre.

Hvordan er speideren organisert?

En speidergruppe er det lokale "laget" vi er med i. Det finnes ca 600 speidergrupper rundt om i landet.

Speidergruppa kan ha inntil fire enheter:
​
Beverkolonien har det mest grunnleggende og enkleste speiderarbeidet for beverspeidere i 1 og 2 klasse. Hovedfokuset i bever'n er vennskap og lek.

Flokken er for småspeidere i 3 og 4 klasse. Flokken har ingen selvstendige møter/ turer, det er alltid ledere som leder aktiviteten sammen med småspeiderne. En del av aktivitetene er basert på lek. Flokken har mellom 3 og 5 overnattingsturer i året. Ute på vår og høst, og hyttetur på vinteren.

Troppen er for speidere, 5 – 10 klasse, som igjen er  delt opp i patruljer med 5 – 8 speidere i hver. Patruljene er ledet av en patruljefører (peff) og en patruljeassistent (ass). Det er de eldste og mest erfarne speiderne som blir peffer og asser. Speiderne er på ca 10 turer i året i tillegg til en ukes sommerleir. Patruljene har egne møter, og de har egne turer uten leder tilstede. Det er viktig at patruljen får lov og prøve seg på turer på egen hånd, men lederne skal være informert om turen og opplegget. Når en småspeider går over til troppen, eller når nye speidere begynner, vil han/hun gå noen måneder i en aspirantpatrulje før man kommer i en vanlig patrulje. Det er alltid ledere tilstede med aspirantpatruljen. Peffer og asser utgjør sammen med lederne førerpatruljen (BRUF) hvor troppslederen er peff. BRUF er en viktig opplæring av peffer og asser, og har egne møter og turer.

Roverlaget er for speidere fra 16-17-årsalderen og oppover til ca 25 år. Roverne driver sine aktiviteter og møter på egenhånd uten innblanding fra «voksne» ledere. Lagleder velges blant medlemmene. Roverlaget hjelper også til med annet arbeid i gruppa, for eksempel i flokken og troppen, og drar på egne turer alene eller sammen med andre rovere i Follo Krets.

Drift av speidergruppa

Til å drive speidergruppa finnes det et gruppestyre som består av en gruppeleder (GL) og gruppeassistent(er) (GA).  Gruppestyret har møte ca. en gang pr. måned eller ved behov. Gruppas øverste myndighet er gruppetinget, som består av alle ledere, representanter fra gruppestyret, valgte speidere- og roverrepresentanter, foreldreforeningens styre og gruppens kasserer. Gruppetinget har møter 2 ganger i året, med årsmøte i februar.
I tillegg har vi kasserer, leder av hyttestyret og selvsagt de ulike enhetslederne.

Forventninger

Dette forventer vi fra den enkelte speider:
Når man blir med i speider`n, forventer lederne at man møter opp på flertall av møter og arrangementer. Det stilles større krav til dette i troppen enn i flokken, og jo eldre speideren blir, jo mer forventes av han/ hun. Når man kommer over i troppen, vil det også bli mer aktiviteter i helgene. Minst en helg i måneden er vanlig og ofte er det kretsarrangementer og kurs i tillegg (for de eldste 13-16 år)

Troppen har om sommeren en ukes leir, og dette mener de fleste speiderne er høydepunktet i speideråret.

Speideren er åpen for alle, men det er nok noen den ikke passer så bra for. Hvis enkeltmedlemmer har særlige behov, prøver vi å tilpasse oss dette. Men vi kan ikke disponere våre ressurser slik at enkeltmedlemmers behov går utover tilbudet til resten av medlemmene. Ved slike tilfeller vil enhetsleder ta kontakt med foreldre.

Vi har opplevd at noen speidere, som ikke bor sammen med begge foreldrene, ikke kan møte på så mange helgeturer. Dette fordi det kolliderer med pappa/ mamma-helger. Hvis dette er aktuelt for ditt barn ønsker vi ledere å vite om det. Dette for at vi skal få en best mulig fordeling av speiderne i patruljene, slik at ikke noen patruljer alltid møter med et fåtall medlemmer på tur. Vi har flere som bare kan være med  annenhver uke, og det er ingen problem, men bare kjekt å vite for oss ledere.

Hvem er speiderledere?

Alle ledere i Drøbakspeiderne gjør dette arbeidet på sin fritid uten noen form for lønn. Motivasjonen er vanligvis at de syns de får mye igjen for å være leder, selv om de bruker mye tid og krefter på det.

Bakgrunnen til lederne er forskjellig, men kan deles opp i to hovedgrupper. Den ene er de som har gått gradene i speider`n. Noen kan være forholdsvis unge, men de har stor speidererfaring. Den andre gruppen er foreldre som ønsker og delta i speider`n sammen med barna. Noen av disse har vært speidere som unge, men det er ikke noen krav om dette for å bli leder. Manglende speidererfaring kan kompenseres med livserfaring, friluftsinteresse og sunn fornuft.
I vår gruppe har det tradisjonelt vært i flokken at det har vært flest foreldreledere. Det er nok her det også er lettest å gå inn som leder uten tidligere speidererfaring.
​
Speiderforbundet og Follo krets har et omfattende tilbud når det gjelder ledertrening, og alle ledere i gruppa blir oppfordret til å gå så mye kurs som mulig. Les mer her om det å bli speiderleder.
Syns du det å være leder høres spennende ut? Ikke nøl med å kontakte oss.

Hva trengs av utstyr?

Se også våre pakkelister på våre internettsider her

Bekledning
Til tur bør speiderne ha solide klær for utendørs bruk, og solid vannavstøtende fottøy. Joggesko er ofte for dårlig. Husk at det kan være vått i skogen, selv om det er tørt på veiene. Vi er ofte ute på møtene, selv om det er litt rufsete vær. Man bør ha en skikkelig regnjakke og regnbukse.

Speiderskjorte og speiderskjerf er obligatorisk. Til dette hører det også en del merker. Les mer her

Turutstyr
Dette kan være dyrt, men man behøver ikke å kjøpe alt på en gang. I stedet for å kjøpe de siste fancy modellene, kan man klare seg med brukt utstyr.

Småspeiderne har 1-2 overnattinger inne og 2-3 ute pr. år, og de går aldri langt med sekk. Skal man prøve seg på utendørs overnatting, er teppepose for dårlig. Da må man ha skikkelig sovepose og liggeunderlag. Siden det ikke er så mange turer og det ikke er langt å gå, behøver man ikke investere i masse dyrt turutstyr. Man kan som regel klare seg med det man har hjemme eventuelt får lånt av andre. Man bør begrense antall kolli, og feste sovepose etc. til sekken. Løst utstyr, og utstyr i plastposer ved siden av, bør ikke forekomme.

Speiderne i tropp og roverlag er mye oftere på tur, og bør ha egen ryggsekk, sovepose og liggeunderlag. Skal man kjøpe ryggsekk, er det viktig at den ikke er altfor stor. Husk at speideren må kunne klare å bære sekken på en lengre tur. Det er viktig at reimene på sekken er riktig justert. Selv om anatomiske sekker er best å bære (og dominerende på markedet) stiller disse mye større krav til justering og pakking enn en sekk med ramme.
En speider skal så tidlig som mulig lære seg og pakke sekken selv.
Når det gjelder sovepose bør denne være en helårs modell, og ha en temperaturgrense (komfortgrense) på minst – 10 grader. Selv om det finnes superlette soveposer, vil disse som regel bli for kalde, annet enn om sommeren. Det finnes også vintersoveposer med ekstremt lave temperaturgrenser. Disse er relativt tunge og dyre, og blir for varme annet enn om vinteren. Temperaturopplysningene på soveposer er som regel minimumstemperaturer, ikke trivselstemperaturer. Å sove i en sovepose ved temperaturgrensen er som regel en kjølig fornøyelse. Det finnes i midlertidig triks for å bedre på dette, for eksempel å bruke en lakenpose inni soveposen. De rimeligste soveposene er ikke gode nok om vinteren. Godt liggeunderlag, beregnet for vinterbruk anbefales hele året!

Patruljeutstyr (Troppen)
Hver patrulje har fått utlevert en god del fellesutstyr. Noe av dette brukes kun på leirer, mens annet brukes også på turer. Av turutstyr kan bl.a. nevnes stormkjøkken (kokeapparat m/kjeler), huk (presenning som spennes mellom to trær for og sove under), øks og sag. Patruljen vil før hver tur fordele dette utstyret, og eventuelt annet fellesutstyr som måtte trenges på patruljemedlemmene. Når speiderne kommer hjem fra tur er det viktig at dette utstyret rengjøres/ tørkes/ luftes, og deretter bringes tilbake til speiderhytta ved første anledning. Vi ber derfor dere foreldre om hjelp til å påse at dette skjer. Vi ønsker å bruke pengene våre til aktiviteter, ikke til å erstatte bortkommet og ødelagt patruljeutstyr. Utstyr som er ødelagt eller mistet ved overlegg eller grov uforstand, kan kreves erstattet.

Forsikring

Alle registrerte medlemmer under 70 år i Norges Speiderforbund er ulykkesforsikret gjennom IF... Denne gjelder under og på vei til og fra alle speideraktiviteter som gjøres i regi av gruppe, krets eller forbund. Ulykkesforsikringen dekker
·         kr 20.000 ved dødsfall barn/enslige
·         kr 100.000 ved dødsfall for forsørgere
·         kr 500.000 ved 100 % livsvarig medisinsk invaliditet
·         kr 25.000 ved behandling av skade
·         kr 500 egenandel ved behandlingsutgifter

Alle ledere i Norges Speiderforbund er ansvarsforsikret gjennom IF... om noen i gruppa skulle bli skadet.
If.... har en kundetelefon som er åpen døgnet rundt. Nummeret er 02400. Skjer det større ulykker/skader ringer dere dem. De lover å ta hånd om dine problemer innen 24 timer. (NB! Forsikringen gjelder kun for dem som har betalt kontingent). Dette vil selvsagt vi ledere også hjelpe til med

E-post og informasjon

Det meste av informasjon til medlemmene i gruppa gis enten gjennom oppslag på nettsidene, terminliste og e-post (eller SMS/telefon hvis det haster). Papirkopier brukes i liten grad.
Alle medlemmer i Drøbak/Frogn speidergruppe får automatisk eget e-post alias. E-post sendes til alias som videresender e-post til den eller de e-postadresser som foreldre/speidere oppgir ved innmelding. En slik organisering gjør e-post utsendelser langt enklere, og det er enklere når speiderne bytter enhet fra f.eks flokk til tropp. Det er mulig å gjøre om alias til fullverdig e-postadresse. Dette er mest naturlig for eldre speidere, rovere og ledere. 
Les mer om e-post alias og konto her.

Innmelding, utmelding og personlige opplysninger

Innmelding skjer i to trinn. Alle nye speidere skal fylle ut et registreringsskjema slik at vi så raskt som mulig får kontaktinfo. Etter 2-3 møter når barnet får prøvd litt speiding først - og etter foresattes samtykke - vil vi melde barnet inn i speidern. Etter dette vil man motta innbetalingskrav fra Norges Speiderforbund.  Alle registrerte opplysninger blir lagt inn i gruppens medlemsregister og blir behandlet fortrolig. Det er en viktig at lederne får vite om helseproblemer som kan oppstå på turer og møter (for eksempel allergier, astma, epilepsi osv). Derfor må man også fylle ut egenerklæring om helse på registreringsskjemaet. Disse opplysningene vil bli behandlet fortrolig av enhetsleder, og blir ikke lagt i noen elektronisk database. Det går også an å kontakte lederne direkte, hvis dere syns det er bedre.

Medlemskap i speider'n koster for tiden (2018) kr 1630,- pr år.

Utmelding

Vi håper selvsagt at alle vil være speider livet ut, men om man vil melde seg ut, er det viktig at man gjør det på riktig måte. Du må si klart fra til leder i enheten, og gjerne sende en melding til nsf@speiding.no også. Det holder altså ikke å bare la være å betale tilsendt faktura. Innbetalt kontigent for inneværende år refunderes ikke.

Friluftsutstyr

Et aktivt friluftsliv krever en del utstyr. Utstyret må tåle røff bruk og holde barnet/ungdommen varm og tørr. Prisene på godt turutstyr varierer mye. Men det går an å handle billig og godt. Så lenge barnet vokser er det ingen grunn til å kjøpe det dyreste innen turutstyr. Det er heller ikke behov for mange forskjellige typer utstyr. De fleste speiderne trenger gode sko/støvler for turbruk, ulltøy, vind-/vanntett bekledning og tilgang på en sekk som er god å bære. Sovepose og liggeunderlag er også nødvendig. Ellers blir speidere oppfordret til å klare seg heller med få hjelpemidler enn med mange. Mer spesialutstyr som telt, kokeapparat osv. har de fleste speidergruppene til felles bruk. 
De lokale speidergruppene kan også gi nærmere informasjon om hva de krever av utstyr.

Tar det mye tid å være speider? 

Det avhenger av hvor aktiv en er. De fleste speidere har ukentlige møter. Det er vanlig at en drar på en eller flere helgeturer i løpet av et år. De fleste speidergruppene er også på en ukes leir i løpet av sommeren. Turene, leirene og noen speidermøter krever også noen forberedelser.

Hvor er det speidere i min nærhet? 

Du kan høre med kommunen din, se etter oppslag på skolene eller sjekke oversikten på www.speiding.no/kart/. De fleste speidergrupper som har plass til flere medlemmer er listet opp der. Du kan kontakt den lokale kretsen om du har spørsmål om speidergrupper. Se liste over kretser.

Hva er en speidergruppe? 

En gruppe er den lokale aktive delen av speideren (et lokallag). Det finnes cirka 500 NSF-speidergrupper rundt om i landet. De aller fleste byene har en speidergruppe, noen har opptil flere. En speidergruppe består gjerne av en flokk (småspeidere), en tropp (speidere), et roverlag (rovere) og en del ledere. 

​Hva er en flokk og en beverkoloni?

Speidere mellom 6 og 8 år (1 og 2 klasse) kalles bevere. Speidere mellom 8 og 10 år (3/4 klasse) kalles ulvunger og er i ulveflokken.

Hva er en tropp? 

Speidere mellom 10 og 16 år (5. til 10.klasse) er medlemmer i en tropp. En tropp består gjerne av flere patruljer. 

Hva er en patrulje? 

En patrulje er en liten enhet i troppen, med fem til åtte speidere som mer eller mindre leder seg selv. Speiderne er gjerne omtrent like gamle og de har en patruljefører og en assistent i ungdomsskolealder som ledere.

Hva er en patruljefører og hva er en førerpatrulje? 

En patruljefører er lederen i en patrulje, og kalles gjerne "peff". Peffen har med seg en assistent (ass). Alle peffer og asser er sammen med lederne i troppen også med i en "førerpatrulje". I Drøbak kaller vi denne patruljen for "BRUF".

Hva kreves det av foreldre å ha et barn som er speider? 

Ikke så mye, men det er lokale forskjeller. Noen speidergrupper har foreldreforeninger hvor en kan være med og bidra på ulike måter og i ulik grad. Mange grupper trenger for eksempel hjelp til transport i forbindelse med turer og leirer. En del har også dugnader for å få inn penger til driften av speidergruppa eller hytte/speiderhus. I speideren er vi inneforstått med at arbeidstid og andre begrensninger ikke alltid gjør det like enkelt å ta aktivt del i barnas fritidsaktiviteter. I speideren tar vi konsekvensen av dette og ser store fordeler ved å være mange voksne som hver på vår måte kan yte litt. På den måten opprettholder vi kvaliteten på aktivitetene for barna uten å legge beslag på for mye av tiden til hver enkelt voksen. Foreldre er også velkomne både som hjelpeledere og ledere.  Alle nye ledere får tilbud om å delta i speiderens ledertreningsprogram.

Det viktigste er at vi har aktive foreldre som følger opp barna sine. Det blir av og til levert ut skriftlig informasjon på møtene. Undersøk derfor om barnet ditt har med seg skriv når han/ hun kommer hjem fra et møte. Husk også å lese epost og se på internett med jevne mellomrom.
Noen ganger trenger vi også å bli kjørt til arrangementer, og det forventes at foreldrene hjelper med dette.
Alle foreldre med barn under 16 år i speidern er automatisk medlem av Foreldreforeningen. Foreldreforeningen bidrar bl.a. med drift og vedlikehold av speiderhytta og støtter speiderarbeidet i Drøbak/Frogn generelt. Det forventes at foreldrene slutter opp om foreldreforeningens arbeid. Mer info om dette kommer fra FFs styre

Koster det mye å være speider? 

Nei. Sammenliknet med andre typiske fritidsaktiviteter er det å være speider noe av det som koster minst, men det er lokale forskjeller: Speiderne betaler kontingent til sin lokale speidergruppe, til kretsen og forbundet. Kretsene kan ta inntil halvparten av denne kontingenten, mens gruppene står fritt til å fastsette sin kontingent. Dermed varierer den samlede kontingenten fra gruppe til gruppe. I Drøbak/Frogn Speidergruppe er årskontingenten som følger (2019):
  • Alle speidere og rovere unntatt bevere: Krets og forbund kr 640, gruppe kr 1.000, tilsammen 1.640,-
  • Alle bevere: Krets og forbund kr 640, gruppe kr 500, tilsammen kr 1.140,-
  • Familiemoderasjon: 90%
  • Høstkontingent (pris høsten man begynner i speider'n:) Krets og forbund kr 320, gruppe kr 0, tilsammen kr 320,-
  • Direktemedlemmer (passive ledere og speidere): Krets og forbund kr 640, gruppe kr 0, tilsammen kr 640,-
  • Aktive ledere og gruppestyremedlemmer: Gruppen dekker kontingenten

Hva får man som speider? 

Mye! Først og fremst får du morsomme og spennende opplevelser, venner for livet og en av landets beste lederopplæringer. I tillegg får du medlemsbladet Speideren tilsendt fire ganger i året. Du får tilgang til å leie hytter, leirsteder, kanoer og båter til en rimelig penge.

Er det trygt å ha barn/ungdom i speideren? 

Ja, det er det. Riktignok kan et aktivt speiderliv føre til skader av og til, men det er svært sjelden at det skjer noe alvorlig. Trening i å mestre ulike situasjoner, for eksempel teoretisk og praktisk opplæring i det å yte førstehjelp, er en viktig del av speideren. Skader du deg på en speidertur er du i gode hender! På større, nasjonale arrangementer er det alltid beredskapsgrupper og/eller lege og annet helsepersonell til stede.

Hvor mange speidere er det per leder? 

Det variere mye. Blant de yngste speiderne er det mange voksne ledere. Jo eldre speiderne blir,  desto færre ledere forholder de seg til. Men ingen speidere drar på tur uten at noen voksne ledere er informert om hvem som reiser, hvor lenge de blir borte og hvor de skal.

Takk til våre​ støttespillere

Copyright © Drøbak Frogn Speidergruppe.  All Rights Reserved.
Laget av Egnir WebDesign