Vår tildelte leirplass var midt imellom lekeparken og Hibas, med en liten grusvei som vi kunne spille kubb på uten å være i veien for bilene. Leirplassen vår var mellom to drivhus, og speiderne fikk utfordre seg med å sette opp tre lavvoer som var bredere enn leirplassen vår. Her måtte vi finne på noen fiffige løsninger, men vi fikk til slutt tre litt slappe men oppreiste lavvoer. Neste utfordring var bakken med noen dype renner for regnvann, her måtte speiderne planlegge og fordele seg så godt som mulig på den lille plassen de fikk i lavvoene. Dette var litt demotiverende i begynnelsen, men speiderne gjorde som speidere gjør, tok utfordringen på strak arm og fant en løsning.
Ettersom leiren var såpass smal tilbrakte speiderne våre mye tid i lekeparken og på grusveien med kubb. Vi var et lite stykke unna de andre gruppene, men håpet på at vi kunne leke med dem i parken. Det viste seg at det dessverre ikke var så mange som benyttet seg av det området i løpet av helgen.
Før middagstider fikk alle gruppene informasjon om den hemmelige oppgaven. Her skulle vi lage instrumenter av utdelt utstyr, en bøtte, en plankebit, noen spiker, litt fiskesnøre, en bit av en slange og en trakt. Instrumentene skulle brukes til å fremføre et musikalsk nummer for de andre gruppene under kveldens leirbål. Ikke overraskende kastet Drøbak/Frogn seg over oppgaven. De laget en rekke instrumenter, både av utstyret de fikk, men også av søppel og pinner de fant på bakken. Speiderne dannet seg et stort band, og fordelte oppgaver. Etter en rask runde med forslag på hvilken sang de skulle fremføre, holdt de en avstemming og «Rock’n roll, fiskeboll» var vinneren. Resten av kvelden frem til leirbålet gikk på å øve på sangen, samt en egen komponert låt. Og øve gjorde de i leiren, i lekeparken, for kafégjestene og under marsjering rundt på parkeringsplassen og gårdstunet.
Leirbålet var selvfølgelig uten ild, ettersom det var svært tørt i området og vi lå på oransje farenivå. Drøbak/Frogn var først ut, etter et nesten overveldende engasjement fra våre egne speidere. Speiderne fremførte begge sangene, og strålte av glede når de var ferdige. Etter åtte andre musikalske innlegg var kveldens leirbål nesten ferdig, men her overrasket speiderne våre alle sammen, oss ledere inkludert, med et ønske om å holde en lek de hadde forberedt. Denne leken var selvfølgelig flokkens favoritt «Vi er sjimpansene».
Søndag morgen startet med flaggheis, før vi spiste frokost og startet med å pakke ned leiren. Lavvoene måtte stå til etter lunsj for å tørke så mye som mulig. Imens vi ventet på at postløypa skulle starte, delte speiderne seg opp i to patruljer. Nå skulle de øve seg på å gå samlet i patrulje, melde seg på og av post. Igjen var dette noe speiderne våre selvfølgelig måtte vise de andre gruppene, og igjen var de på tur over parkeringsplassen, gjennom lekeparken og forbi kaféen.
Selve postløypa fant sted et stykke forbi beiteområdet til kuene på nabogården, rundt et gammelt beite for hester. I solsteiken fikk speiderne kost seg med en rekke morsomme og utfordrende poster. Og vi fikk alle erfare at vi burde tatt med en kanne vann så vi kunne fylt på vannflaskene våre.
Imens sekretariatet regnet ut poengene, fikk speiderne våre rigge ned resten av leiren. Og med speiderne våre, mener vi noen utrolig dyktige foresatte med litt hjelp av noen slitne små. Når det var tid for premieutdeling, var speiderne våre raskt på plass i patruljene sine, med vandrestaven, banner og faner på plass. Det er denne stunden som Drøbak/Frogn speiderne ikke bare imponerte sine ledere og foresatte, men vi tørr å påstå at også de andre gruppene ble imponert.
Under premieutdelingen la speiderne fort merke til at vi kom nærmere og nærmere toppen. Det var mange små som var veldig spente, og vinnerinstinktet var skyhøyt. Når det ble annonsert at vi kom på 2. plass, var det lett for oss som kjenner dem å se skuffelsen, men de jobbet hardt med å skjule dette. Jubel, klapp og svært modne kommentarer om at «2. plass er skikkelig bra». Når det ble annonsert at det var vertene 1. Jeløy som vant, var derimot jubelen fra våre små nesten like høy som om vi hadde vunnet. Jubel og heiarop «Jeløy!» klapp, klapp, klapp, «Jeløy!», reiste mange øyenbryn og resulterte i noen rare blikk. Beverkolonien og Flokken vår satte virkelig inntrykk på de andre gruppene denne helgen, men det aller viktigste var at vi sammen hadde det skikkelig gøy på tur sammen.
Se bilder her (Foto: Ailin)