Pinsen er spesiell for drøbakspeiderne, hvert år drar vi nemlig på kanotur. Ikke bare setter speiderne denne turen høyt på favorittliste over turer, men også lederne digger denne turen. For turen i sin helhet er planlagt av roverlaget BUDT med roveraspirantene i spissen.
Roverne startet turen på fredag og det som skjedde der er forBUDT å snakke om (de som vet, de vet)
(Dag 1)
Men lørdag var det endelig troppen sin tur, kanoturen gikk i år på Langen, et vann som navnet avslører er ganske langt.
En gruppe med roveraspiranter møtte oss og skulle guide troppen til riktig sted.
Speiderne spratt opp i kanoene og var klare som egg, det var også værgudene denne turen.
Etter ca 10 padletak kom første skur fra oven. Her skulle det finnes ut om alle hadde vært like flinke til å pakke vanntett. Heldigvis ga det seg etter en liten stund og gikk over til rolige byger som kom og gikk som de selv ville.
Padlingen gikk strålende, kanomøtene vi har hatt i vår har virkelig hatt noe å si, for det var mye rett padling og lite sikksakk.
Etter en kort tur kom vi frem til første stopp, en liten øy hvor vi gikk i land for å få første oppgave. Oppgaven var å finne en pinne på nøyaktig 100cm som kunne brukes som korona-pinne.
Det å finne en pinne er i seg selv ikke veldig vrient, men det å måle 100cm uten målebånd er mer vrient.
Beregninger gjort med en 3/4 dels peff eller 3 og 1/3 dels kart ble brukt og resultatene ble overraskende nøyaktig. De fleste var innenfor 10cm pluss minus👍
Selvølgelig mens pinner ble funnet forsvant en kano på vannet.... uten speidere om bord.
Etter en kort redningsaksjon la vi på årene igjen, noen kilometer senere kom vi frem til første camp. Vi ble tatt i mot av resten av roverlaget og det var klart for å slå leir.
Umiddelbart innså flere av patruljene at det var en stor åpen gresslette. Her skal det bli vrient å sette opp en huk eller fem. «En speider gjør sitt beste i motgang og vansker» heter det, men det heter seg også at «en speider er kreativ og nysgjerrig» derfor ble mobiltelefoner fisket opp av vanntette bagger og foreldre med telt liggende hjemme ringt opp, etter kort tid var telt på plass.
Så leiren ble til slutt: 6 telt, 3 gapahuker, 1 hengekøye, 1 tretelt og 2 små tarper til troppsledelsen.
Resten av dagen gikk stort sett med til sosialt samvær med sendeplate, ballspill, bading og henging (!)... Leirbål ble det også, hvor BUDTs egen «Komi-Kriss» ledet oss elegant igjennom.
Planen for dag to var å rive leir for å flytte oss videre nedover Langen, men da Lagleder og troppsledelsen så på værmeldingen sammen ble det fort tatt en avgjørelse om at vi blir liggende på samme sted å reiser heller videre mandag direkte til hentestedet.
(Dag 2)
Etter en mer eller mindre tørr natt med god søvn ble speiderne vekket med speidergruppas klassiske sang «God morgen Norge» .
Flagget ble heist og aktivitetene kunne starte.
Først på programmet var postrullering med følgende poster:
1.KanoKameratRedning
2.Kanolek
3.Surring
4.Kanonball/sendeplate/leirbålsplanlegging
Det var speidere i kano, speidere i vannet, speidere med konkurranseinnstinkt og speidere som surret rundt. Alle fikk prøve seg på å redde en kano som hadde gått rundt, noe som egentlig er lettere enn mange hadde sett for seg.
Lunsj ble spist før det ble en lang god «pause» hvor værgudene skulle nok en gang vise hvem som bestemmer. Det kom noen liter på ganske kort tid...
Så var det endelig klart for helgens, og kanskje årets, happening. Ikke bare mat konkurranse, men faktisk gourmetkonkurranse. Dette er noe som har eksistert i Drøbak i en mannsalder, i mer eller mindre samme stil i år tok vi konkurransen tilbake til 2000års skifte da speiderne selv bestemte meny og ingredienser.
Dommerne Simen, Ingrid og Mikkel Rev smakte på all maten som besto av hovedrett og dessert.
En nesten umulig oppgave for dommerene da årets konkurranse var knallhard.
Men til slutt stakk BJØRN av med seieren, dog bare med 1,3 poeng over andre plassen.
Dommerpanelet var enige om at alle patruljene lett kunne vunnet og at mat er noe de kan.
Leirbål ble det også denne kvelden. Det hadde også værgudene nok en gang funnet ut. Alle patruljene hadde sine innslag. Det hadde også været.
Natten ble nok en gang mer eller mindre tørr og varm.
(Dag 3)
Riving av leir, plukking av søppel og fjerning av spor. For en speider etterlater et hvert sted litt finere enn det var da de kom.
Siste etappe på vannet gikk igjennom åpne vindfulle vann, under små bruer og trange elver, før vi nådde mål. Der ble kanoene vasket, og trukket på land.
Etter kort tid dukket det opp foreldre, noen med kanohenger og noen bare klare for å se sine håpefulle.
Takk for turen og spesielt takk til roverlaget BUDT som planlegger og gjennomfører tur for troppen. Dere er virkelig superhelter som speiderne ser opp til, «Rover i dag, leder i morgen».
PS: Hvis noen lurer på tittelen i denne artikkelen, så kan vi informere om at Rått, vått og flott 1.0 var motto for Follos kretsleir i 1999. Den levde nemlig virkelig opp til navnet sitt...
Se bilder fra Rått, vått og flott 2.0 her