Et snev av vinter har endelig kommet til Drøbak, med litt snø og skiløyper underveis.
Speiderne i førerpatruljen BRUF har egentlig ønsket seg opp på fjellet for å oppleve virkelig norsk vinter, men covid gjør det litt vanskelig. Men tur skulle vi på, så under en studie av kartet får Mikkel Rev en åpenbaring, «hei, jeg har aldri vært i Afrika før»
Speiderne i førerpatruljen BRUF har egentlig ønsket seg opp på fjellet for å oppleve virkelig norsk vinter, men covid gjør det litt vanskelig. Men tur skulle vi på, så under en studie av kartet får Mikkel Rev en åpenbaring, «hei, jeg har aldri vært i Afrika før»
Av Mikkel Rev 🦊
Noen dager senere sto vi klare ved Stubberudtjernet.
For å gjøre turen litt mer ekspedisjonsaktig ble alle gitt et ark og en penn. Kartet til mål måtte de lage selv. Noen kart så ut som vinterkart over Hardangervidda og andre var ganske detaljerte.
Vi gikk innover i skogen hvor det tidvis var vrient å se om det var sti eller en bekk, noen gikk rundt isen andre gikk over med varierende hell.
Etter en stund gikk vi over til å lete etter et sted å slå leir, etter litt frem og tilbake fant vi et flott sted med god plass og tilgang til masse ved.
Hukene ble satt opp, Mikkel Rev tenkte for seg selv at «nei, dette kommer ikke til å holde lenge» men speidere har en evne til å lære best av egne prestasjoner så Reven forble stille (kommer tilbake til dette senere).
Vi fikk samlet en kjempehaug med ved og fikk i gang bålet. Vi fikk også bygget tre store krakker til å sitte på rundt bålet. Der ble vi egentlig sittende resten av dagen og kvelden. Bare middagen fikk speiderne til å flytte litt på seg.
Ca 0124 gløtter Mikkel Rev på et øye fra den varme soveposen sin og får et fårete smil. Nabohuken har nemlig funnet ut at den ikke vil være der lenger å prøver å fly sin vei. Noen speidere hopper opp av posen sin og gjør det de kan for å feste den fast igjen. "Ikke mitt problem" smiler Mikkel Rev og håper at speiderne har lært at det er bedre å gjøre en god jobb i forkant enn å måtte løse problemer i mørket med underkjølt regn.
Søndag morgen ble det frokost ved bålet før vi rev leir og satte marsj mot Afrika. Etter ca en times gange var vi fremme. Afrika skuffer nok litt da det viser seg at det er langt mellom løvene her. Frogns Afrika er en skrent og en snuplass. Men det er også Frogns beste akebakke. Hit må vi tilbake når det er kommet litt mer snø.
For å bruke litt tid, gikk vi på leting etter en jettegryte som skulle være i nærheten. Nok en gang var skuffelsen stor da jettegryta var knappe 40cm i diameter. Men vi fant en demning med is, så den fikk gjennomgå.
Alle speiderne ble med hjem igjen uten skader, så det må jo være noe. Etter å ha gjennomfør «Drøbakspeidernes første vinterkspedisjon til Afrika»
Takk for turen, vi sees
Se bilder fra turen her
Noen dager senere sto vi klare ved Stubberudtjernet.
For å gjøre turen litt mer ekspedisjonsaktig ble alle gitt et ark og en penn. Kartet til mål måtte de lage selv. Noen kart så ut som vinterkart over Hardangervidda og andre var ganske detaljerte.
Vi gikk innover i skogen hvor det tidvis var vrient å se om det var sti eller en bekk, noen gikk rundt isen andre gikk over med varierende hell.
Etter en stund gikk vi over til å lete etter et sted å slå leir, etter litt frem og tilbake fant vi et flott sted med god plass og tilgang til masse ved.
Hukene ble satt opp, Mikkel Rev tenkte for seg selv at «nei, dette kommer ikke til å holde lenge» men speidere har en evne til å lære best av egne prestasjoner så Reven forble stille (kommer tilbake til dette senere).
Vi fikk samlet en kjempehaug med ved og fikk i gang bålet. Vi fikk også bygget tre store krakker til å sitte på rundt bålet. Der ble vi egentlig sittende resten av dagen og kvelden. Bare middagen fikk speiderne til å flytte litt på seg.
Ca 0124 gløtter Mikkel Rev på et øye fra den varme soveposen sin og får et fårete smil. Nabohuken har nemlig funnet ut at den ikke vil være der lenger å prøver å fly sin vei. Noen speidere hopper opp av posen sin og gjør det de kan for å feste den fast igjen. "Ikke mitt problem" smiler Mikkel Rev og håper at speiderne har lært at det er bedre å gjøre en god jobb i forkant enn å måtte løse problemer i mørket med underkjølt regn.
Søndag morgen ble det frokost ved bålet før vi rev leir og satte marsj mot Afrika. Etter ca en times gange var vi fremme. Afrika skuffer nok litt da det viser seg at det er langt mellom løvene her. Frogns Afrika er en skrent og en snuplass. Men det er også Frogns beste akebakke. Hit må vi tilbake når det er kommet litt mer snø.
For å bruke litt tid, gikk vi på leting etter en jettegryte som skulle være i nærheten. Nok en gang var skuffelsen stor da jettegryta var knappe 40cm i diameter. Men vi fant en demning med is, så den fikk gjennomgå.
Alle speiderne ble med hjem igjen uten skader, så det må jo være noe. Etter å ha gjennomfør «Drøbakspeidernes første vinterkspedisjon til Afrika»
Takk for turen, vi sees
Se bilder fra turen her
RSS Feed
