Vinteren på sørøst-landet lot vente på seg i år. Den var vel bare innom i januar for å gi et hint om at det faktisk er forskjell på årstidene. Maya og Mikkel Rev dro derfor til Saltfjellet for å få ekte vinter, og for å gjennomføre NSFs Fjellederkurs. Dette kurset er på syv dager og skal gi deltagere kunnskap og mengdetrening i vintertur, planlegging og rutiner i kaldt vær.
Av Mikkel Rev
Turen startet fredag 25. februar kl 16 fra Oslo S og tok 17 timer med tog. Heldigvis hadde vi kjøpt sovekupé, noe som gjorde turen vesentlig «kortere».
Like etter Polarsirkelen kommer Lønsdal stasjon, hvor vi skulle av. Her ble vi tatt imot av kursleder Ole Ljunggren. Første problem kom umiddelbart. Av totalt fem deltakere, skulle det vært tre som skulle av på Lønsdal, men bare Maya og Mikkel Rev gikk av… Lønsdal er en stasjon som har en veldig kort perrong, og de bare åpner to dører. Dørene ble lukket og toget gikk. Neste stasjon er over to mil unna. Vi lastest derfor opp bilen med sekker og ski før vi så kjørte etter toget. Fremme på neste stasjon møtte vi en litt forblåst og kald speider fra Bøler speidergruppe i Oslo. Han fikk også kastet ting inn i bilen før vi dro til «BASE-CAMP», som er skogvoktergården på Storjord, der vi møtte de to siste deltagere, som var fra Bodø speidergruppe og Fauske speidergruppe. Vi ble også introdusert med våre veiledere, hvor de fleste faktisk var familen til kursleder Ole.
Dag en var først og fremst å bli litt kjent, lære å bruke primus, og pakke ut og spise god mat. Kurset hadde nemlig sin egen "intendant", som egentlig fungerte som en mamma for oss alle. Karin lagde frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Hun strikket sitteplater til oss, det var alltid nybakt brød som hun bakte på hytta, og hadde alltid noen kloke ord å dele med oss.
Turene på kurset ble nødt til å flyttes til et annet sted enn først planlagt pga ekstrem snøskredfare og sterk vind. Første tur var snøhuletur med en overnatting. Etter å ha pakket pulker og sekker dro vi innover i Saltfjellet fra Lønsdal. Her ble sittegrop/lunsjgrop gravd frem, og vi lagde snøprofiler for å kunne kontrollere snøskredfare. Været holdt seg helt ok med litt overskyet og lett snødriv.
I det øyeblikket vi skulle starte med hulegraving kom stormen. -1 grad, vind på 20s/m og kast opp til 28s/m og selvfølgelig sludd, masse våt sludd.
Hula ble ganske bra og vi flyttet inn, vekk fra uvær og koste oss med sodd mens vi prøvde å tørke våte klær med mer eller mindre hell.
Morgenen kom og været hadde skiftet til påskevær med sol og lite vind. Hulene ble revet og vi vandret tilbake til Lønsdal. Resten av dagen tørket vi klær og gledet oss til middagen til Karin, som var langtidstekt lammelår.
Neste på planen var en litt lengre tur på tre dager i fjellet. Denne turen planla vi selv, hvor vi la opp rute og forberedte mat. Igjen pakket vi sekker og pulker med mat, telt og snøspader. Fra Lønsdal la vi ut - om ikke verdens lengste tur - men 5-6 km inn på fjellet i sol, liten storm, snø, sludd og white-out. Fjellet kastet virkelig alt på oss.
De neste nettene ble sovet i telt. Telt er raskere å etablere, men mer utsatt for vind & vær, og tidvis kaldere enn snøhule. Etter mat ble det noen timer med tett sosialt samvær. President & Boms ble spilt, allsang og leirbålsunderholding ble gjennomført før vi krøp ned i posen.
Neste dag var ikke været noe særlig bedre. Vi fikk egentlig igjen litt av alt. Nye kilometre ble gått på ski, snøprofiler ble skåret ut og lunsj ble spist. Og nok en gang ble teltet slått opp i liten storm, levegg satt opp og middag spist.
Tidlig på morgenen våknet Mikkel Rev. "Skritt utenfor"? Rart, siden veilederne pleier å sove lengre enn dette… Ingen veiledere kom, men lyden av skritt fortsatte litt til uten at Reven hadde noen god forklaring. Rever er nysgjerrige, og også denne Reven ble såpass nysgjerrig at han sto opp og gikk ut. Det første han så var et reinsdyr som sto å så dumt på han. Der sto de altså, reinsdyret og reven i en «Mexican standoff». Men rakk han å hente kamera? Ville reinsdyret stikke av? Vil noen tro på dette uten bevis?
Da kamera endelig ble funnet hadde reinen gått noen meter og stilt seg opp i silhuett på et fjell før den trasket avgårde for å gjøre reinsdyr ting.
Turen startet fredag 25. februar kl 16 fra Oslo S og tok 17 timer med tog. Heldigvis hadde vi kjøpt sovekupé, noe som gjorde turen vesentlig «kortere».
Like etter Polarsirkelen kommer Lønsdal stasjon, hvor vi skulle av. Her ble vi tatt imot av kursleder Ole Ljunggren. Første problem kom umiddelbart. Av totalt fem deltakere, skulle det vært tre som skulle av på Lønsdal, men bare Maya og Mikkel Rev gikk av… Lønsdal er en stasjon som har en veldig kort perrong, og de bare åpner to dører. Dørene ble lukket og toget gikk. Neste stasjon er over to mil unna. Vi lastest derfor opp bilen med sekker og ski før vi så kjørte etter toget. Fremme på neste stasjon møtte vi en litt forblåst og kald speider fra Bøler speidergruppe i Oslo. Han fikk også kastet ting inn i bilen før vi dro til «BASE-CAMP», som er skogvoktergården på Storjord, der vi møtte de to siste deltagere, som var fra Bodø speidergruppe og Fauske speidergruppe. Vi ble også introdusert med våre veiledere, hvor de fleste faktisk var familen til kursleder Ole.
Dag en var først og fremst å bli litt kjent, lære å bruke primus, og pakke ut og spise god mat. Kurset hadde nemlig sin egen "intendant", som egentlig fungerte som en mamma for oss alle. Karin lagde frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Hun strikket sitteplater til oss, det var alltid nybakt brød som hun bakte på hytta, og hadde alltid noen kloke ord å dele med oss.
Turene på kurset ble nødt til å flyttes til et annet sted enn først planlagt pga ekstrem snøskredfare og sterk vind. Første tur var snøhuletur med en overnatting. Etter å ha pakket pulker og sekker dro vi innover i Saltfjellet fra Lønsdal. Her ble sittegrop/lunsjgrop gravd frem, og vi lagde snøprofiler for å kunne kontrollere snøskredfare. Været holdt seg helt ok med litt overskyet og lett snødriv.
I det øyeblikket vi skulle starte med hulegraving kom stormen. -1 grad, vind på 20s/m og kast opp til 28s/m og selvfølgelig sludd, masse våt sludd.
Hula ble ganske bra og vi flyttet inn, vekk fra uvær og koste oss med sodd mens vi prøvde å tørke våte klær med mer eller mindre hell.
Morgenen kom og været hadde skiftet til påskevær med sol og lite vind. Hulene ble revet og vi vandret tilbake til Lønsdal. Resten av dagen tørket vi klær og gledet oss til middagen til Karin, som var langtidstekt lammelår.
Neste på planen var en litt lengre tur på tre dager i fjellet. Denne turen planla vi selv, hvor vi la opp rute og forberedte mat. Igjen pakket vi sekker og pulker med mat, telt og snøspader. Fra Lønsdal la vi ut - om ikke verdens lengste tur - men 5-6 km inn på fjellet i sol, liten storm, snø, sludd og white-out. Fjellet kastet virkelig alt på oss.
De neste nettene ble sovet i telt. Telt er raskere å etablere, men mer utsatt for vind & vær, og tidvis kaldere enn snøhule. Etter mat ble det noen timer med tett sosialt samvær. President & Boms ble spilt, allsang og leirbålsunderholding ble gjennomført før vi krøp ned i posen.
Neste dag var ikke været noe særlig bedre. Vi fikk egentlig igjen litt av alt. Nye kilometre ble gått på ski, snøprofiler ble skåret ut og lunsj ble spist. Og nok en gang ble teltet slått opp i liten storm, levegg satt opp og middag spist.
Tidlig på morgenen våknet Mikkel Rev. "Skritt utenfor"? Rart, siden veilederne pleier å sove lengre enn dette… Ingen veiledere kom, men lyden av skritt fortsatte litt til uten at Reven hadde noen god forklaring. Rever er nysgjerrige, og også denne Reven ble såpass nysgjerrig at han sto opp og gikk ut. Det første han så var et reinsdyr som sto å så dumt på han. Der sto de altså, reinsdyret og reven i en «Mexican standoff». Men rakk han å hente kamera? Ville reinsdyret stikke av? Vil noen tro på dette uten bevis?
Da kamera endelig ble funnet hadde reinen gått noen meter og stilt seg opp i silhuett på et fjell før den trasket avgårde for å gjøre reinsdyr ting.
Siste etappe på turne var bare nedoverbakke til Storjod og tilbake til base-camp. Toglinjen ble krysset og været ble bedre og bedre. Fremme på base-camp var det klart for hviledag, med tørking av klær og utstyr, og erfaringsutveksling.
Siste siste post på kursagendaen var nattorientering på fjellet. Etter middag var det ut i fjellet hvor vi øvde på orientering, bruk av kart, kompass og ta ut krysspeiling.
Før vi gravde en sikringsgrop som vi ble sittende i noen timer der vi kjørte et spontant «leirbål» sterkt drevet frem av Maya og Mikkel Rev, før vi dro hjem.
Kurset var med dette bestått. Avreisedagen var vi innom Nasjonalpark-museet på Storjord og pakket sammen de siste tingene. Kl 2303 kom toget til Lønsdal og 17 nye timer på tog ventet på Maya og Mikkel Rev.
Kort oppsummert:
Se masse bilder fra turen her
Siste siste post på kursagendaen var nattorientering på fjellet. Etter middag var det ut i fjellet hvor vi øvde på orientering, bruk av kart, kompass og ta ut krysspeiling.
Før vi gravde en sikringsgrop som vi ble sittende i noen timer der vi kjørte et spontant «leirbål» sterkt drevet frem av Maya og Mikkel Rev, før vi dro hjem.
Kurset var med dette bestått. Avreisedagen var vi innom Nasjonalpark-museet på Storjord og pakket sammen de siste tingene. Kl 2303 kom toget til Lønsdal og 17 nye timer på tog ventet på Maya og Mikkel Rev.
Kort oppsummert:
- Drøbak har fått to nye fjelledere
- Det er mye vær på Saltfjellet
- Kollektiv er ikke alltid sømløst og effektivt
Se masse bilder fra turen her
RSS Feed
