Fredag 8. november var det klart for den tredje og siste turen for aspirantene - som aspiranter.
I stadig økende nysnø møtte seks aspirantener og tre ledere opp på Gylte. Etter å ha sendt bekymrede mødre og fedre avgårde gikk turen innover i Seiersten marka. Det fine med snø er at hodelykter er nesten unødvendig da det er så lyst og fint.
Fremme ved leirplassen var teltet allerede satt opp av Mikkel Rev. Aspirantene lekte rundt leirplassen mens lederne tente bål. Kveldsmat og godis ble spist før leggetid, før alle krøp i soveposene. Alle fikk plass og sov mer eller mindre gjennom hele natten. I løpet av natten kunne man høre at noen hutret litt, men det ble fort stille igjen.
Lørdag morgen kl 0620 sto Mikkel Rev opp og fikk liv i bålet. Ikke lenge etter kom de første aspirantene krypende ut av teltet. Da er et stort bål godt å ha. Minnene som skapes av å sitte og være litt kald ved et bål, og oppleve at lyset og skogen våkner rundt deg er fantastisk. Når alle var stått opp og frokosten var spist, var det rydding og riving av leir.
Neste stopp var speiderhytta. På vei dit bar aspirantene med seg både sitt eget utstyr og fellesutstyr. Dette kom nok som en overraskelse for de fleste ettersom de aldri før har måtte bære noe som ikke er deres eget. På vei til hytta var det en pause med bål-konkurranse hvor samarbeid var løsningen.
Fremme ved hytta ble soveplasser tatt ut, handleliste skrevet og så bar det av sted til matbutikken.
Etter litt lek og moro på vei tilbake ble 5 flotte pizzza laget og servert. Utpå kvelden var det et kort men hyggelig leirbål i skogen før aspirantene var stille i posen ca 23.
Søndag morgen var det frokost, rydding og vask av hytta, men litt lek og moro var det også tid til.
Det ble alt i alt en fin tur i skogen. Aspirantene har lært at det er ikke skummelt å sove i skogen når det er "kaldt", og samarbeid gjør ting lettere enten det er noe tungt som skal bæres eller en stue som skal vaskes. Speidertur er ikke bare skogen, knuter og bål, men også fellesskap, minner og erfaringer som vi alle kan vokse på og lære noe av.
Kanskje ikke i dag eller i morgen men kanskje om 10år??
Se bilder fra turen her