Selv om det er sjelden is på vannene ligger tykkere enn i år, er det viktig å vite hva man skal gjøre dersom man går gjennom isen. Og ikke minst hvordan man skal unngå det. Temaet for vinterens troppstur var nettopp dette.
Av Mikkel Rev
-------------
Vinteren ligger fortsatt over Drøbak, korona kommer og går, og det gjør det litt mer å planlegge speideraktivitet. Men sist troppstur helg var planlagt lenge, vi skulle nemlig gå råk - eller med andre ord - gå igjennom isen.
Helgen startet på speiderhytta i Drøbak hvor vi fort fant oss til rette i gapahukene. Ved ble sanket, bål ble brent og mengder med godis og kveldsmat ble spist. Gradestokken viste ca -12 når vi hoppet i posen.
Lørdag morgen var det noen som hadde vært veldig kalde, noen litt kalde og andre ikke i det hele tatt. Etter flaggheis og frokost fikk patruljene utlevert kart og noen poster som skulle finnes, og siste post var Nedredammen….
Da speiderne kom frem ble de møtt av Maya, Ingrid og Mikkel Rev som gjorde råken ferdig, noe som tok litt lengre tid enn planen. Isen var nemlig for tjukk for motorsaga (38-40cm) så råken måtte flyttes noen meter til tynnere is (30cm).
Etter en samling med informasjom om råk, redning og hvordan kroppen påvirkes i isvann var de klare. Skifting ble gjort i ei teltgamme med vedfyring, så var det å gå over isen til råken. Noen hoppet med en gang, andre nølte litt før de hoppet men alle som ville var uti vannet.
Isvann har en rar effekt på kroppen, pusten blir kort og hard. Armer og bein vil ikke gjøre det hjernen vil, og det er vrient å tenke klart.
Hvor hardt vannet tar deg varierer, men alle får en reaksjon. De som sier at isbading et godt…, vel de lyver, det er ikke godt å hoppe i isvann. Det som derimot er godt er når du kommer opp av vannet, får av våte klær og kroppen pøser på med varme fra innsiden. Da er det godt å kjenne på varmen og mestringsfølelsen.
-------------
Vinteren ligger fortsatt over Drøbak, korona kommer og går, og det gjør det litt mer å planlegge speideraktivitet. Men sist troppstur helg var planlagt lenge, vi skulle nemlig gå råk - eller med andre ord - gå igjennom isen.
Helgen startet på speiderhytta i Drøbak hvor vi fort fant oss til rette i gapahukene. Ved ble sanket, bål ble brent og mengder med godis og kveldsmat ble spist. Gradestokken viste ca -12 når vi hoppet i posen.
Lørdag morgen var det noen som hadde vært veldig kalde, noen litt kalde og andre ikke i det hele tatt. Etter flaggheis og frokost fikk patruljene utlevert kart og noen poster som skulle finnes, og siste post var Nedredammen….
Da speiderne kom frem ble de møtt av Maya, Ingrid og Mikkel Rev som gjorde råken ferdig, noe som tok litt lengre tid enn planen. Isen var nemlig for tjukk for motorsaga (38-40cm) så råken måtte flyttes noen meter til tynnere is (30cm).
Etter en samling med informasjom om råk, redning og hvordan kroppen påvirkes i isvann var de klare. Skifting ble gjort i ei teltgamme med vedfyring, så var det å gå over isen til råken. Noen hoppet med en gang, andre nølte litt før de hoppet men alle som ville var uti vannet.
Isvann har en rar effekt på kroppen, pusten blir kort og hard. Armer og bein vil ikke gjøre det hjernen vil, og det er vrient å tenke klart.
Hvor hardt vannet tar deg varierer, men alle får en reaksjon. De som sier at isbading et godt…, vel de lyver, det er ikke godt å hoppe i isvann. Det som derimot er godt er når du kommer opp av vannet, får av våte klær og kroppen pøser på med varme fra innsiden. Da er det godt å kjenne på varmen og mestringsfølelsen.
For utenforstående oppleves det nok noe merkelig å drive med "isbading" i Nedredammen. Det var mange kommentarer på diverse Facebook-grupper, men gjennomgående var folk imponerte over speiderne.
Etter råk og lunsj gikk vi tilbake til gapahukene. Der samlet vi inn store mengder med ved, for ved bruker vi mye av på tur. Middag ble tilberedt og spist ved bålet, alt fra pølser til kjøttkaker i brun saus og laks i form. Når det kommer til mat er det viktig å prøve noe nytt. Mat er drivstoff for speidere og god mat er best.
Leirbål ble det selfølgelig, med leker, sanger og moro. En del fikk også høre noen nye sanger, noe som alltid er gøy. Speiderne krøp inn i posene sine rett etter leirbål, alle var litt slitene og noen med minner for livet.
Søndag ble det sen frokost før troppens konkurranse i vinterbål. Når vinneren var kåret ble det tid for tur. Denne turen hadde som mål å finne fin og bra ved. For ikke alt som ser bra ut er nødvendigvis det. Speiderne fikk også oppgave å plukke opptenningsved som skulle tennes på. Alle lærte nok noe nytt, men bare erfaing gjør deg god på bål.
Turen nærmer seg slutten, område ryddes og flagget fires. På vegne av lederne til alle speiderne: WOW! Dere er dødstøffe, enten dere går råk eller sover ute i -12. Det er ikke mange som gjør dette frivillig, dere må ta med dere det. Mestring og vennskap, vi er mega stolte av dere!!
Se bilder fra turen her
Etter råk og lunsj gikk vi tilbake til gapahukene. Der samlet vi inn store mengder med ved, for ved bruker vi mye av på tur. Middag ble tilberedt og spist ved bålet, alt fra pølser til kjøttkaker i brun saus og laks i form. Når det kommer til mat er det viktig å prøve noe nytt. Mat er drivstoff for speidere og god mat er best.
Leirbål ble det selfølgelig, med leker, sanger og moro. En del fikk også høre noen nye sanger, noe som alltid er gøy. Speiderne krøp inn i posene sine rett etter leirbål, alle var litt slitene og noen med minner for livet.
Søndag ble det sen frokost før troppens konkurranse i vinterbål. Når vinneren var kåret ble det tid for tur. Denne turen hadde som mål å finne fin og bra ved. For ikke alt som ser bra ut er nødvendigvis det. Speiderne fikk også oppgave å plukke opptenningsved som skulle tennes på. Alle lærte nok noe nytt, men bare erfaing gjør deg god på bål.
Turen nærmer seg slutten, område ryddes og flagget fires. På vegne av lederne til alle speiderne: WOW! Dere er dødstøffe, enten dere går råk eller sover ute i -12. Det er ikke mange som gjør dette frivillig, dere må ta med dere det. Mestring og vennskap, vi er mega stolte av dere!!
Se bilder fra turen her
RSS Feed
