Speiderne i flokken tovet sitteunderlag før vinterferien. For mange var toving noe nytt. Det var viktig at de arbeidet flittig og effektivt den kvelden slik at de hadde kommet et godt stykke på vei slik at sitteplaten ikke gikk i oppløsning til neste gang. Her kan du se hva de gjorde.
Av Ailin
Jammen var det effektive speidere! Etter en knapp time lå alle speiderne foran tidsskjemaet. Virkelig imponerende ettersom toving av sitteunderlag er ganske tungt.
På det første møtet fikk alle utdelt tre bunter med kardet ull, i fargene kongeblå, rød og grønt, et fat og to ark med bobleplast. Etter en rask gjennomgang av fremgangsmåten var alle godt i gang. Speiderne kunne velge om de ville lage et mellomtykt eller et tykt underlag. Alle måtte bruke minst to bunter med ull.
Tovingen av sitteplatene ble gjort med en rulleteknikk som brukes for å tove flate gjenstander. Først starter en med et ark med bobleplast der kardet ull legges lagvis i vekslende retning opp på bobleplasten. Tynne lag er best for da er det lettere å tove den senere, noe mange av speiderne fikk erfare på den tunge måten. Når ulla er lagt opp i ønsket form, helles det forsiktig litt lunket grønnsåpevann over. Ulla skal deretter forsiktig presses litt sammen fra midten og utover til kantene. Når ulla er fuktig og flatere enn opprinnelig, legges det siste arket med bobleplast over.
Sitteunderlaget skal rulles og klemmes litt på. Først skal ulla og bobleplasten rulles sammen som en kanelbolle. Ullboblepølse skal rulles og knas mange ganger før den rulles ut igjen. Også rulles den igjen fra den andre siden. Først langsiden og så kortsiden flere ganger. Innimellom kan den øverste plasten løftes litt av for å inspisere formen og tovingen. Dette gjøres enkelt ved å dra i kantene, som de fleste speiderne fikk erfare.
Denne rulleteknikken var ny for alle speidere, og de fikk kost seg mye med stor mestringsfølelse og veldig slitene armer.
Før møtet hadde de fått beskjed om å ha med seg håndklær, tøfler og et ekstra par med tørre sokker. Speidere hadde ikke fått beskjed om hvorfor dette var nødvendig, men det fikk de raskt erfare. En liten flokk med søkk våte speidere sto rundt bordene og tovet for harde livet frem til klokken var 19. Da var det en like effektiv opprydningsøkt, hvor de svabret og tørket opp over 20 liter vann fra bord og gulv.
Møte nummer to, var derimot ikke like hektisk. På dette møtet hadde speiderne bedre tid, og kunne snakke litt om den kommende overnattingsturen imens de tovet. De hadde mange gode forslag til både meny og aktiviteter.
Speiderne arbeidet godt, men de opplevde ikke like rask fremgang denne gangen. Dette trinnet i prosessen krevde heller ikke like mye vann. Så det var ikke så mye annet å gjøre enn å rulle og snakke, for så å rulle enda mer.
Utover kvelden begynte konkurranseinstinktene deres å vise seg. Hvem kom til å bli først ferdig? Dette endret seg konstant. Og den som ledet kunne plutselig havne helt nede på sjetteplass. Mange av speiderne ble ferdige med sitteunderlagene sine, og noen var bare 5-10 minutter fra å komme i mål. Etter en oppmuntrende samtale og løfter om å fullføre hjemme, fikk samtlige speidere med seg sitteunderlagene sine og arkene med bobleplast hjem. Og de speiderne som ikke ble ferdige ville fortsette arbeidet på overnattingsturen.
På disse to møtene fikk speiderne i flokken virkelig bevist hvor flinke de er til å arbeide effektivt og målrettet. De fikk vise hvor gode de er til å arbeide selvstendig, og hvor godt de arbeider i fellesskap. Flokken har noen virkelig dyktige speidere.
Se bilder her
Jammen var det effektive speidere! Etter en knapp time lå alle speiderne foran tidsskjemaet. Virkelig imponerende ettersom toving av sitteunderlag er ganske tungt.
På det første møtet fikk alle utdelt tre bunter med kardet ull, i fargene kongeblå, rød og grønt, et fat og to ark med bobleplast. Etter en rask gjennomgang av fremgangsmåten var alle godt i gang. Speiderne kunne velge om de ville lage et mellomtykt eller et tykt underlag. Alle måtte bruke minst to bunter med ull.
Tovingen av sitteplatene ble gjort med en rulleteknikk som brukes for å tove flate gjenstander. Først starter en med et ark med bobleplast der kardet ull legges lagvis i vekslende retning opp på bobleplasten. Tynne lag er best for da er det lettere å tove den senere, noe mange av speiderne fikk erfare på den tunge måten. Når ulla er lagt opp i ønsket form, helles det forsiktig litt lunket grønnsåpevann over. Ulla skal deretter forsiktig presses litt sammen fra midten og utover til kantene. Når ulla er fuktig og flatere enn opprinnelig, legges det siste arket med bobleplast over.
Sitteunderlaget skal rulles og klemmes litt på. Først skal ulla og bobleplasten rulles sammen som en kanelbolle. Ullboblepølse skal rulles og knas mange ganger før den rulles ut igjen. Også rulles den igjen fra den andre siden. Først langsiden og så kortsiden flere ganger. Innimellom kan den øverste plasten løftes litt av for å inspisere formen og tovingen. Dette gjøres enkelt ved å dra i kantene, som de fleste speiderne fikk erfare.
Denne rulleteknikken var ny for alle speidere, og de fikk kost seg mye med stor mestringsfølelse og veldig slitene armer.
Før møtet hadde de fått beskjed om å ha med seg håndklær, tøfler og et ekstra par med tørre sokker. Speidere hadde ikke fått beskjed om hvorfor dette var nødvendig, men det fikk de raskt erfare. En liten flokk med søkk våte speidere sto rundt bordene og tovet for harde livet frem til klokken var 19. Da var det en like effektiv opprydningsøkt, hvor de svabret og tørket opp over 20 liter vann fra bord og gulv.
Møte nummer to, var derimot ikke like hektisk. På dette møtet hadde speiderne bedre tid, og kunne snakke litt om den kommende overnattingsturen imens de tovet. De hadde mange gode forslag til både meny og aktiviteter.
Speiderne arbeidet godt, men de opplevde ikke like rask fremgang denne gangen. Dette trinnet i prosessen krevde heller ikke like mye vann. Så det var ikke så mye annet å gjøre enn å rulle og snakke, for så å rulle enda mer.
Utover kvelden begynte konkurranseinstinktene deres å vise seg. Hvem kom til å bli først ferdig? Dette endret seg konstant. Og den som ledet kunne plutselig havne helt nede på sjetteplass. Mange av speiderne ble ferdige med sitteunderlagene sine, og noen var bare 5-10 minutter fra å komme i mål. Etter en oppmuntrende samtale og løfter om å fullføre hjemme, fikk samtlige speidere med seg sitteunderlagene sine og arkene med bobleplast hjem. Og de speiderne som ikke ble ferdige ville fortsette arbeidet på overnattingsturen.
På disse to møtene fikk speiderne i flokken virkelig bevist hvor flinke de er til å arbeide effektivt og målrettet. De fikk vise hvor gode de er til å arbeide selvstendig, og hvor godt de arbeider i fellesskap. Flokken har noen virkelig dyktige speidere.
Se bilder her
RSS Feed
